Trender og spådommer for aktivatokenisering for 2027

For finansinstitusjoner, kapitalforvaltere og kapitaleiere er det sentrale spørsmålet rundt tokenisering i endring. Det handler ikke lenger bare om hvorvidt et tradisjonelt aktivum kan representeres som et digitalt token. Det viktigste spørsmålet er om det tokenet kan operere i et regulert finansielt miljø, koble seg til eksisterende systemer og skape målbar verdi gjennom aktivumets livssyklus.

Dette skillet er viktigere etter hvert som tokenisering går inn i modne økonomiske bruksområder. Eierskapsregistreringer, investorberettigelse, oppgjør, forvaring, samsvar, rapportering og sekundære overføringer må alle fungere sammen. En token utstedt uten støttende infrastruktur kan vise seg å være teknisk dyktig, men den skaper ikke nødvendigvis et kommersielt levedyktig finansielt produkt.

Dette skiftet former neste generasjon av RWA-tokeniseringstrender.

Markedet beveger seg mot en modell der tokeniserte eiendeler forventes å samhandle med betalinger, finansmarkeder, sikkerhetsavtaler og institusjonelle arbeidsflyter. Bank for International Settlements har beskrevet tokenisering som en mekanisme som kan bringe meldinger, avstemming og overføring av eiendeler nærmere hverandre på programmerbar infrastruktur.

Utviklingen innen regulatoriske systemer beveger seg i en lignende retning. I 2026 utstedte det amerikanske finanstilsynet (SEC) veiledning om tokeniserte verdipapirer og innførte senere midlertidige betingede lettelser for visse typer onchain-handel med tokeniserte aksjer. EU gjennomgår også hvordan MiCA-rammeverket fungerer etter hvert som markedene for digitale aktiva fortsetter å utvikle seg.

For beslutningstakere er budskapet klart. Den neste fasen av tokenisering vil avhenge mindre av evnen til å utstede tokens og mer av evnen til å bygge pålitelig finansiell infrastruktur rundt dem.

Visste du dette?

Finansiell stabilitetsråd har identifisert effektivitet og åpenhet som potensielle fordeler med tokenisering. Samtidig har de fremhevet likviditet, gearing, sammenkobling og operasjonell robusthet som områder som trenger oppmerksomhet etter hvert som adopsjonen utvides.

Hvorfor aktivatokenisering går inn i en ny fase

Den første generasjonen av tokeniseringsprosjekter fokuserte i stor grad på digital representasjon. En eiendom, et fond, et verdipapir, en vare eller et kredittinstrument kunne representeres gjennom en blokkjedebasert token.

Den neste generasjonen har et bredere mål.

Et tokenisert aktivum må eksistere i et driftsmiljø som kan fastslå hvem som eier det, hvem som har tilgang til det, hvordan det kan overføres og hvilke rettigheter som er knyttet til det. Hvis det underliggende aktivumet genererer inntekter, bør infrastrukturen støtte utdelinger. Hvis det er underlagt investorbegrensninger, må disse begrensningene gjenspeiles i transaksjonsflyten. Og hvis det er ment å handle, må likviditet og oppgjørsmekanismer vurderes fra starten av.

Disse kravene endrer retningen på trendene innen aktivatokenisering i 2027.

Markedet blir også mer selektivt. Finansinstitusjoner vil sannsynligvis ikke ta i bruk tokenisering bare fordi blokkjedeinfrastruktur er tilgjengelig. Teknologiinvesteringer vil bli vurdert opp mot driftseffektivitet, regulatorisk beredskap, forbedringer i oppgjør, distribusjonsmuligheter og hvor godt de integreres med eksisterende finansielle systemer.

Dette skaper et mer krevende miljø for teknologileverandører. En tokeniseringsplattform må nå fungere som finansiell infrastruktur, ikke bare et grensesnitt for tokenutstedelse.

Topptrender som former aktivatokenisering i 2027

Markedet for aktivatokenisering beveger seg utover det opprinnelige fokuset på å utstede digitale representasjoner av tradisjonelle aktiva. I 2027 vil de viktigste utviklingene fokusere på hvordan tokeniserte aktiva blir avgjort, finansiert, handlet, styrt og integrert med eksisterende finansiell infrastruktur. 

Disse endringene peker mot en bredere overgang fra isolerte tokeniseringsprosjekter til skalerbare, regulerte og interoperable finansielle økosystemer, noe som gjør følgende trender innen aktivatokenisering spesielt viktige for institusjoner som planlegger sin neste fase av digital aktivainfrastruktur.

1. Tokeniserte statsobligasjoner vil forbli et grunnlag for markedsadopsjon

Statspapirer har dukket opp som et av de mest praktiske områdene for tokenisering, hovedsakelig fordi de underliggende instrumentene allerede er kjent for institusjonelle markeder.

Deres betydning går utover digitalt eierskap. Innenfor programmerbar infrastruktur kan disse eiendelene potensielt delta i sikkerhetsavtaler, arbeidsflyter for treasury, oppgjørsprosesser og andre finansielle applikasjoner.

Dette gjør dem til et viktig referansepunkt for trender innen aktivatokeniseringsbransjen.

Den bredere lærdommen er at tokenisering skaper mer verdi når aktivumet kan delta i et bredere finansielt økosystem. Et tokenisert verdipapir som bare ligger i en lommebok har begrenset nytteverdi. Et verdipapir som kan verifiseres, overføres under definerte betingelser, brukes innenfor en finansieringsavtale og gjøres opp sammen med digitale penger har et langt større potensial.

• Tokeniserte statspapirer kan bli viktige likviditetsinstrumenter.
• Bruken av dem som sikkerhet kan øke deres økonomiske nytteverdi.
• Oppgjørs- og statskasseapplikasjoner kan utvides utover enkel besittelse av eiendeler.
• Integrasjon med regulert digital betalingsinfrastruktur vil bli viktigere.
• Institusjonelle kjøpere vil legge større vekt på driftseffektivitet.

Tokeniserte statspapirer vil sannsynligvis forbli et viktig fundament mens markedet utvides til mer komplekse aktivaklasser.

2. Institusjonell adopsjon vil gå fra eksperimentering til driftsmodeller

Institusjonell deltakelse blir mer fokusert på praktisk implementering.

Tidlige prosjekter testet ofte om distribuert ledger-teknologi kunne støtte et enkelt finansielt produkt. Neste trinn krever en mye bredere vurdering. Finansorganisasjoner må finne ut hvordan tokenisering passer inn i deres eksisterende prosesser for oppbevaring, samsvar, investorservice, oppgjør og rapportering.

Dette er en av de definerende trendene innen institusjonell RWA-tokenisering .

Endringen er viktig fordi institusjonelle finansielle produkter sjelden går gjennom et enkelt teknologilag. Et tokeniseringssystem kan trenge å samhandle med identitetssystemer, forvaltere, betalingsinfrastruktur, fondsadministrasjonssystemer og regulatoriske rapporteringsprosesser.

Krav til institusjonell infrastruktur inkluderer

• Investor onboarding og identitetsverifisering
• Oppbevaring og lommebokhåndtering
• Kvalifiserings- og overføringskontroller
• Smart kontraktsadministrasjon
• Integrering av betaling og oppgjør
• Rapportering og avstemming
• Vedlikehold av eiendeler
• Tilkobling til sekundærmarkedet

Teknologien må imøtekomme eksisterende økonomiske krav. Institusjoner bør ikke forventes å gjenoppbygge driftsmodellene sine rundt et blokkjedenettverk.

Det vil favorisere plattformer designet rundt integrasjon, konfigurerbarhet og styring.

3. Regulerte stablecoins kan styrke oppgjøret av tokeniserte eiendeler

Tokeniserte verdipapirer trenger mer enn en digital representasjon av eiendelen. Betalingssiden av transaksjonen må også fungere effektivt.

Tradisjonelle finansielle transaksjoner er ofte avhengige av separate systemer for aktivaregistrering, betalingsinstruksjoner, clearing og oppgjør. Tokenisert infrastruktur gjør det mulig å bringe noen av disse prosessene nærmere hverandre.

Dette er grunnen til at regulerte digitale penger vil ha en mer fremtredende rolle i prediksjoner om aktivatokenisering.

Reguleringsrammeverk blir stadig mer relevante her. I EU etablerte MiCA et harmonisert rammeverk som dekker kryptoaktiva og spesifikke kategorier av stablecoins, og dette rammeverket blir nå gjennomgått etter hvert som markedet utvikler seg.

Potensielle påvirkningsområder

• Levering kontra betaling
• Grenseoverskridende bosetting
• Treasury operasjoner
• Programmerbare betalinger
• Tokenisert verdipapiroppgjør
• Automatiserte distribusjoner

Den virkelige utviklingen er ikke bare raskere betaling. Det er potensialet til å koordinere aktivum- og betalingsdelene i en transaksjon innenfor kompatibel infrastruktur.

For institusjonelle markeder kan denne koordineringen bli en av de viktigste fordelene med tokeniserte finansielle systemer.

4. Tokeniserte aksjer vil utvide omfanget av digitale verdipapirer

Aksjer er en betydelig test for tokenisering fordi de allerede opererer innenfor sofistikerte juridiske og markedsmessige strukturer.

Å representere en aksje-onchain fjerner ikke rettighetene og forpliktelsene knyttet til det underliggende verdipapiret. Eierskap, forvaring, investorbeskyttelse, overføringsbegrensninger, markedsovervåking og oppgjør er fortsatt relevante.

Dette er spesielt viktig når man vurderer RWA-tokeniseringsprognoser for 2027.

Nyere regulatorisk utvikling viser at tokeniserte verdipapirer beveger seg nærmere etablert kapitalmarkedsinfrastruktur. I september 2026 godkjente SEC midlertidige betingede lettelser som tillot visse handelssteder å legge til rette for handel med tokeniserte NMS-aksjer på nett under spesifiserte betingelser.

Viktige hensyn for tokeniserte aksjer

• Juridisk eierskap og investorrettigheter
• Forvaringsordninger
• Investorberettigelse
• Overføringsbegrensninger
• Markedsovervåking
• Oppgjørsmekanismer
• Bedriftshandlinger
• Reguleringsrapportering

Retningen er betydelig. Tokenisering vurderes nå innenfor rammen av regulerte verdipapirmarkeder, ikke bare innenfor digitale aktivamarkeder.

5. Privat kreditt vil forbli et viktig bruksområde for tokenisering

Privat kreditt har flere egenskaper som gjør den godt egnet for programmerbar infrastruktur.

Transaksjoner kan innebære kompleks dokumentasjon, investorrestriksjoner, betalingsplaner, betjeningsforpliktelser og rapporteringskrav. Disse prosessene krever ofte koordinering mellom flere parter.

Tokenisering kan gi en strukturert digital representasjon av eierskap og automatisere utvalgte deler av eiendelens livssyklus.

Dette gjør privat kreditt spesielt relevant for RWA-tokeniseringstjenester.

Målet er ikke å legge alle deler av en kredittavtale i kjeden. Verdien ligger i å identifisere prosessene der delte poster, programmerbare tillatelser og automatiserte arbeidsflyter kan redusere operasjonell friksjon.

Potensielle forbedringsområder

• Eierskapsadministrasjon
• Investor onboarding
• Distribusjonsledelse
• Overføringsbegrensninger
• Rapportering
• Betalingsbehandling
• Sikkerhetshåndtering
• Porteføljeovervåking

For finansinstitusjoner er dette skillet viktig. Tokenisering bør evalueres ut fra problemet den løser, ikke teknologien den introduserer.

6. Tokeniserte eiendeler vil få verdi gjennom økonomisk nytteverdi

Den langsiktige verdien av et tokenisert aktivum vil avhenge mer og mer av hva det kan gjøre etter utstedelse.

Et aktivum som kan verifiseres og overføres er nyttig. Et aktivum som også kan delta i kompatible utlån, sikkerhetsstillelse, finansiering eller porteføljeforvaltning er langt mer nyttig.

Det er her en institusjonell leverandør av RWA-tokeniseringstjenester må tenke utover utstedelsesinfrastruktur.

Finansiell nytteverdi krever at flere systemer fungerer sammen. Eierskap av eiendeler må være pålitelig. Verdsettelsesdata må være tilgjengelige. Investorenes kvalifisering må være kjent. Overføringsbetingelsene må være håndhevbare. Og eksterne applikasjoner trenger en måte å samhandle med eiendelen uten at det går på bekostning av samsvar.

Finansiell nytteverdi kan omfatte

• Sikkerhetsstillelse
• utlån
• Finansiering
• Porteføljeforvaltning
• Strukturerte produkter
• Treasury operasjoner
• Automatisert oppgjør

Spørsmålet er ikke lenger om en eiendel kan tokeniseres. Det er om tokenisering hjelper eiendelen med å delta mer effektivt i økonomiske prosesser.

7. Sekundærlikviditet blir den neste store testen

Utstedelse er bare begynnelsen på et aktivums livssyklus.

For tokeniserte verdipapirer, fond, kredittinstrumenter og andre finansielle eiendeler kan den vanskeligste utfordringen være å gjøre det mulig for investorer å overføre eller gå ut av sine posisjoner gjennom passende sekundærmarkeder.

Dette vil sannsynligvis bli en av de mest fulgte trendene innen RWA-tokenisering i 2027.

Likviditet oppstår ikke bare fordi et aktivum finnes i kjeden. Det krever kvalifiserte deltakere, markedstilgang, passende prismekanismer, oppbevaring, oppgjør og samsvarskontroller.

Infrastrukturen i sekundærmarkedet må tas tak i

• Investorberettigelse
• Overføringsbegrensninger
• Markedsføring
• Prisoppdagelse
• varetekt
• Bosetting
• Transaksjonsovervåking
• Reguleringsrapportering

Dette vil presse markedet bort fra isolerte utstedelsesplattformer og mot infrastruktur som behandler primærutstedelse og sekundærmarkedsaktivitet som sammenkoblede deler av samme livssyklus.

For eiere av eiendeler kan dette bli et kritisk utvalgskriterium når de evaluerer tokeniseringsteknologi.

8. Interoperabilitet vil bli et kjernekrav for infrastruktur

Det er usannsynlig at tokeniseringsmarkedet vil operere på et enkelt blokkjedenettverk.

Ulike institusjoner kan velge ulike nettverk basert på regulatoriske hensyn, tekniske krav, oppbevaringsordninger, transaksjonsegenskaper eller eksisterende infrastruktur.

Dette kan føre til fragmentert likviditet og frakoblede applikasjoner. Interoperabilitet vil derfor være sentralt i trendene innen aktivatokenisering i 2027.

Målet er ikke nødvendigvis å flytte alle eiendeler på tvers av alle nettverk. Det er å sørge for at relevante finansielle systemer kan kommunisere sikkert når en transaksjon må fungere på tvers av miljøer.

Viktige krav til interoperabilitet

• Kommunikasjon på tvers av nettverk
• Mekanismer for overføring av eiendeler
• Identitetsinteroperabilitet
• Lommebokkompatibilitet
• Meldingsstandarder
• Koordinering av bosetninger
• Likviditetstilkobling

Dette blir spesielt viktig for institusjoner som opererer på tvers av flere jurisdiksjoner eller aktivaklasser.

En skalerbar arkitektur skal kunne håndtere nettverksendringer uten at hele den finansielle infrastrukturen må bygges opp på nytt.

9. Samsvar vil bli integrert i eiendelens livssyklus

Etterlevelse av regler flyttes nærmere teknologilaget.

Investorberettigelse, jurisdiksjonsbegrensninger, overføringstillatelser og transaksjonsovervåking kan nå bygges inn i programmerbar infrastruktur. Dette reduserer repeterende manuelle kontroller og skaper mer konsistent håndheving av forhåndsdefinerte regler.

Utviklingen av institusjonelle RWA-tokeniseringstrender vil avhenge sterkt av hvor godt disse kontrollene er integrert.

Programmerbar samsvar kan støtte

• KYC og KYB
• Investorberettigelse
• hvitlisting
• Jurisdiksjonelle begrensninger
• Overføringskontroller
• Transaksjonsovervåking
• Reguleringsrapportering
• Tillatelsestyring

Programmerbar samsvarsfunksjon bør imidlertid ikke behandles som en erstatning for juridiske eller styringsfunksjoner.

Regler endres. Investorforhold endres. Eiendeler kan flyttes mellom jurisdiksjoner, og finansielle produkter kan omstruktureres.

Infrastrukturen trenger derfor konfigurerbar samsvar i stedet for rigide regler som er vanskelige å endre.

For institusjoner som opererer på tvers av markeder, vil evnen til å tilpasse samsvarslogikk uten å forstyrre selve eiendelen bli stadig viktigere.

10. AI vil gjøre tokeniserte eiendeler mer maskinlesbare

Konvergensen av kunstig intelligens og tokenisering kan bli en av de mer betydningsfulle utviklingene i neste fase av digital finans.

Muligheten går utover å bruke AI til å produsere rapporter. Tokeniserte eiendeler kan gi strukturert informasjon om eierskap, transaksjonshistorikk, kvalifisering, restriksjoner og tilhørende data.

Dette kan støtte intelligente systemer som samhandler med finansielle eiendeler gjennom definerte tillatelser og arbeidsflyter. Denne muligheten blir stadig mer relevant for RWA-tokeniseringsprognoser for 2027.

Potensielle bruksområder inkluderer

• Porteføljeovervåking
• Samsvarsanalyse
• Risikovurdering
• Investorservice
• Transaksjonsverifisering
• Økonomisk rapportering
• Workflow automation
• Behandling av selskapssøksmål

Hvor effektive disse applikasjonene blir, vil avhenge av kvaliteten på den underliggende infrastrukturen.

Hvis aktivadata forblir fragmentert på tvers av separate databaser og manuelle poster, vil AI-systemer møte de samme avstemmingsproblemene som økonomiteam står overfor i dag. Hvis aktivainformasjon er strukturert, autorisert og konsekvent tilgjengelig, blir mer sofistikert automatisering mulig.

Konklusjonen for institusjoner er enkel. Tokeniseringsarkitektur bør utformes med tanke på fremtidige data- og automatiseringskrav, i stedet for å behandle AI som et separat lag som legges til senere.

Hva økonomiske beslutningstakere bør forberede seg på nå

Den viktigste forberedelsen er arkitektur.

Organisasjoner som vurderer tokenisering bør starte med aktivumet og dets juridiske struktur, ikke med valget av blokkjede.

Følgende spørsmål bør besvares før implementering:

• Hvilke rettigheter representerer tokenet?
• Hvem har juridisk rett til å eie den?
• Hvilke jurisdiksjoner gjelder?
• Hvilke restriksjoner finnes det for investorer?
• Hvordan vil varetekten bli håndtert?
• Hvordan vil utdelinger og innløsninger fungere?
• Hvilke samsvarskontroller kreves?
• Hvor vil den autoritative eierskapsregistreringen finnes?
• Hvordan vil eiendelen samhandle med betalingsinfrastrukturen?
• Vil sekundære overføringer være tillatt?
• Hvilke nettverk må samhandle?
• Hvilke data må være tilgjengelige for fremtidige AI-systemer?

Disse spørsmålene bidrar til å bygge et fundament som holder tritt med trendene innen aktivatokeniseringsbransjen som sannsynligvis vil fortsette å utvikle seg utover 2027.

Teknologiarkitekturen bør deretter utformes rundt disse kravene.

Denne tilnærmingen reduserer risikoen ved å velge en teknisk stabel først og forsøke å tilpasse seg juridiske, regulatoriske og driftsmessige krav senere.

Det hjelper også organisasjoner med å skille mellom et konseptbevis og infrastruktur som kan støtte et produksjonsfinansiert produkt.

Hva en skalerbar tokeniseringsinfrastruktur bør inneholde

Den neste generasjonen av tokeniseringsplattformer må bringe sammen flere funksjoner.

Strukturering av eiendeler

Plattformen bør støtte ulike aktivamodeller og eierstrukturer, samtidig som den opprettholder et klart forhold mellom tokenet og det underliggende aktivumet.

Smart kontraktsinfrastruktur

Smarte kontrakter bør håndheve definerte forretningsregler, overføringsbetingelser og krav til eiendelens livssyklus.

Samsvar

KYC, KYB, kvalifisering, jurisdiksjonsbegrensninger og transaksjonsovervåking bør integreres i driftsarkitekturen.

Investorstyring

Institusjonelle produkter krever strukturert onboarding, tilgangsstyring, porteføljesynlighet og rapportering.

varetekt

Aktiva trenger lommebok- og oppbevaringsordninger som samsvarer med kravene til det underliggende finansielle produktet.

Bosetting

Betalings- og overføringsmekanismer for eiendeler bør fungere sammen der produktet krever koordinert oppgjør.

Likviditet

Arkitekturen bør ta hensyn til primærutstedelse samt tillatt aktivitet på annenhåndsmarkedet.

Interoperabilitet

Plattformen skal kunne koble sammen relevante nettverk og finansielle systemer uten unødvendig avhengighet av ett miljø.

Rapportering og vedlikehold av eiendeler

Utdelinger, innløsninger, eierskifter og andre livssyklushendelser krever pålitelig administrasjon.

Denne bredere modellen gjenspeiler hvordan kapasiteten til et institusjonelt RWA-tokeniseringsutviklingsselskap sannsynligvis vil bli evaluert. Institusjoner vil se etter teknologipartnere som kan håndtere hele infrastrukturen, ikke bare én enkelt komponent.

Utsiktene for aktivatokenisering i 2027

Den neste fasen av tokenisering vil sannsynligvis ikke bli definert av antall eiendeler plassert på kjeden.

Det vil bli definert av hva disse eiendelene kan gjøre når de er der.

Et tokenisert verdipapir som forblir isolert fra betalingssystemer, compliance-infrastruktur og finansielle applikasjoner tilbyr begrenset transformasjon. Et tokenisert aktivum som kan utstedes under definerte juridiske betingelser, få tilgang til av kvalifiserte investorer, gjøres opp effektivt, overvåkes kontinuerlig og integreres i bredere økonomiske arbeidsflyter, representerer en mye mer betydelig endring.

Dette er i samsvar med retningen i institusjonelle og regulatoriske diskusjoner. BIS har fremhevet tokeniseringens potensial for å integrere meldinger, avstemming og oppgjør, mens finansregulatorer undersøker hvordan tokeniserte verdipapirer kan operere innenfor etablerte markedsstrukturer.

Samtidig fortsetter regulatorer og organer for finansiell stabilitet å understreke at tokenisering medfører nye driftsmessige, likviditets- og sammenkoblingsmessige hensyn som må tas opp etter hvert som markedet utvikler seg.

For finansielle beslutningstakere er ikke muligheten bare å gå inn i tokenisering tidlig. Det er å etablere infrastruktur som kan tilpasse seg etter hvert som eiendeler, regelverk, betalingssystemer og investorenes forventninger utvikler seg.

Organisasjonene som er best posisjonert for neste fase vil være de som behandler tokenisering som en finansiell infrastrukturstrategi snarere enn et frittstående blokkjedeinitiativ.

Hvordan Antier støtter institusjonelle tokeniseringsinitiativer

Antier nærmer seg tokenisering som et ende-til-ende-teknologi- og infrastrukturkrav.

Funksjonene spenner over tokeniseringsarkitektur, utvikling av smarte kontrakter, investorplattformer, compliance-arbeidsflyter, integrering av forvaring, drift av eiendeler, likviditetsinfrastruktur og teknologikrav for flere jurisdiksjoner.

Fokuset er på å bygge infrastruktur rundt hele eiendelens livssyklus, fra strukturering og utstedelse av eiendeler til investorstyring, compliance, oppgjør og løpende administrasjon.

For institusjoner som evaluerer tokenisering som en del av sin strategi for digitale eiendeler, gir denne tilnærmingen et grunnlag for plattformer som ikke bare er utformet for utstedelse, men også for de driftsmessige kravene som følger.

Spørsmål og svar

Hvordan vil institusjonell tokenisering endre seg i 2027?

Institusjonell adopsjon forventes å bevege seg mot produksjonsinfrastruktur som støtter hele eiendelens livssyklus. Dette inkluderer onboarding av investorer, samsvar, oppbevaring, utstedelse, oppgjør, rapportering, drift av eiendel og tillatt aktivitet i annenhåndsmarkedet.

Hvorfor er sekundær likviditet viktig for tokeniserte eiendeler?

Å opprette en token skaper ikke automatisk et fungerende marked. Sekundærlikviditet krever kvalifiserte deltakere, kompatible overføringsmekanismer, oppbevaring, prising, oppgjør og passende markedsinfrastruktur. Disse egenskapene vil være viktigere etter hvert som tokeniserte finansielle produkter modnes.

Vil samsvar bli en del av tokeniseringsinfrastrukturen?

Samsvar bygges i økende grad inn i teknologiarkitekturen gjennom identitetsverifisering, kvalifikasjonsregler, hvitlisting, overføringsbegrensninger og transaksjonsovervåking. Disse mekanismene kan støtte regulatoriske prosesser samtidig som de forblir underlagt juridisk tilsyn og styring.

Hva bør en institusjon vurdere før de lanserer en tokeniseringsplattform?

Institusjonen bør evaluere eiendelens juridiske struktur, investorkrav, gjeldende jurisdiksjoner, oppbevaring, samsvar, tokenstandarder, betalings- og oppgjørsinfrastruktur, interoperabilitet, likviditet og hele eiendelens livssyklus før den velger teknologiarkitektur.